Lletres: Dimmu Borgir. Stormblåst. Da Den Kristne Satte Livet Til.

:
Min sjel den glodet
Og mitt sinn det lengtet
Etter a fa fatt i en kristen faen
I det kalde morket jeg ventet med vinden
Det ulte som besatt av fanden

Jeg ventet
Ah, som jeg ventet
Tiden virket som evig
Men endelig fikk jeg oye pa stakkar'n
Jeg hevet min knyttede neve
Og skrek

Svake kristne!
Do i natt!
Jeg skal flerre din sjel i to!
Du skal fole makten jeg har fatt av morket!
Din tid er omme!
Ogsa din tro!

?ogsa din tro?!

Be om nade du stakkars faen
Og min latter skal atter runge
Hoyt i nattens kulde
Der frosten fryser din siste
Tare?

Svake kristne!
Du dode i natt!
Med et kraftig hugg tok jeg din skalle!
En blodig slakt som til syvende og sist
hvis stemmer(vil)for alltid i Dodsriket gjalle!

[English translation:]

[When the Christian lost his life]

My soul did glow
And my mind did yearn
To get hold of a Christian fuck
In the cold darkness I waited with the wind
It howled as if possessed by the devil

I waited
Ahh, I waited!
Time seemed eternal
But finally I got sight of a poor one
I raised my clenched fist
And screamed

Weak Christian!
Die tonight!
I shall tear your soul apart!
You will feel the poor I was granted from darkness!
Your time has come!
So has your faith's time...

...so has your faith
Pray for mercy you pitiful fuck
And my laughter shall once again resound
Loud in the cold of the night
Where frost will freeze your last...
Tear...

Weak Christian!
You died tonight!
With a might blow I cracked your skull
A bloody slaughter
From which voices will forever resound in the Kingdom of darkness