Lletres: Dodheimsgard. A Slakte Gud.

Jeg lette I asken og fant...
rester av liv som dode her
slik de skal do igjen

Vi venter na talmodig
Over taketinder og gammel jord
Seilende pa nattens skyer
spottende pa liv uten hjem

talmodig I vente pa Hans komme
For sa a fare, og aldri komme igjen

Tindrende oyne I et hapefullt blikk
Slokkes fort fra brennende varme til is
Nar SVERDET star dypt I kjottet
og sarende aldri gror

slik jeg har lidd under menneske tronen
Den som skal legges I grus
Med det hat skal jeg hevne de tider
Da mennesket var dodelig, og jeg
vandret blandt dem

Fra dunkle rike
under frosthimmelens natte morke
Bringes dod med hver en Satans skromt
nar svarte-hjems sonner kommer ridende

Til vart oppdrag endelig er fullfort
sa var fryd og fred er uten ende
over de sjeler av Guds lys.