Lletres: Sissel. Nordisk Vinternatt. Om Kvelden.

Norwegian folk song

Om kvelden nar det morkner og alle gar til ro
da stenger jeg for stall og for lave
Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo
da gar vel ogsa du til din kove
Men siden vet jeg ikke a fa tiden til a ga,
for i de lange netter da lenges jeg sa.
Da har jeg ikke sinne til a sove.

Det morkner over veien og hosten stunder til,
og taken den tetner over enge.
Pa stiene i skogen har mangen gatt vill
o stjernerne de stiger sa strenge.
Men kan du ikke komme i aften, lille venn,
sa send meg et bud og si meg nar du kommer igjen.
Jeg har ikke sett deg pa sa lenge.

Na star du foran speilet og kjemmer ditt har,
sa sort og alvorlig er ditt oye.
Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slar,
det vet du enna ikke sa noye,
for ennu har vel ingen fatt komme deg n?r.
Men over stolen henger dine fattige kl?r,
ditt skjort og dine stromper og din troye