Lletres: Storm. Håvard Hedde.

(Norsk folketone)
Eg heiter Havard Hedde og eg er sa ven ein kar
no vil eg bort a gifta meg og rydja meg en gard.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Eg heiter Havard Hedde og eg bur oppunder nut.
No vil eg bort a gifta meg, eg vil'kje ganga gut.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Garden den er liten, men skogen den er god.
Der heve eg to furer, og dei skal sta i ro.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Nar borni dei vert mange, og skuldi aukar pa
sa hogg eg ned den eine, den andre ho lyt sta.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova

eg svik ho inkje hell.
Men nar me verte gamle, og kvar skal hava sitt
sa hogg eg ned den andre, og da er skogen kvitt.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Det var no ikkje undrats att Havard totte vondt
han reiste ifra lanjei den morke hauste natt.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Han reiste ifra lanjei, og da var jenta fest,
men det var med ein annan, det hev han trega mest.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.